LEVEGGEN

Velkomen til sida om bøkene.                ( - og no også med "heimelaga" kort med tekst og foto :) )

Her vil eg fortelje litt om korleis tekstane oppstår, og korleis eg fekk frimod til å dele det eg har skrive gjennom mange år.

I ei periode i livet jobba eg med meg sjølv, blant anna ved hjelp av terapi. Ein ber så mangt med seg gjennom livet, og ikkje alt er vits i å drage med seg vidare. Å skrive i livsprosessar har alltid hjelpt meg i sorteringsarbeidet.

Andre tekstar kjem fram i stille bønestunder. Dei kan kome i det eg går ein tur i naturen. Når kroppen rører seg, skjer det noko med tankane og.  Bønevandringar i naturen opnar opp sinnet mot Skaparen.

Og mange tankar eg skriv ned, kjem medan eg arbeidar med bibeltekstar som vert personlege og avslørande, eller forvirrande og provoserande; trøystande eller oppkvikkande. Ordet er levande - og eg har fått gleda av å skrive om også den delen av livet.

Gjennom livet møter vi alle mange menneske. Mange eg har møtt - i alle aldrar - har delt av livet sitt med meg. Kloke ord og tankar. Undrande til livet. Såra og fortvilte. Det er alt saman del av mysteriet menneske. Og mysteriet Gud. Eg har grunda på det eg har høyrt. Eg har prøvd å lære av det som har vorte sagt. Det har gjort noko med meg. Eg har tolka alt om til mitt språk og inn i mitt liv, og noko av det blir det tekstar av. Det hender også at eg får idear til små forteljingar som eg berre skriv ned, utan at det som står skrive konkret har skjedd. Likevel kjennest det som ord til meg frå Gud. Ord som vil hjelpe meg å forstå bedre, å forstå Gud; forstå andre; og forstå meg sjølv - bedre. Verd å dele.

Etterkvart fekk eg frimod til å dele tekstane mine, og det igjen førte til at andre gjerne ville dele vidare.  Det handlar litt om å stole på at dei evnene ein har er til for å brukast. Også til glede og nytte for andre. Og etter venleg påtrykk og oppmuntring frå gode folk som gav meg frimod til å lage bøker i "veskeformat", fann Spor frå livet-bøkene sitt format og sin stil. Og kven veit - kanskje blir det meir skriveri å dele...